svada.no
I et sjeldent rasistisk innfall i 1999, gikk vår alles kjære med-redaktør nærmest amok i sofaen. Med tyske gloser og alkohol i blodet fikk vi en lærepenge i ordbruk det står respekt av.
Se det sjeldne klippet kun på svada.no: snytsint.avi
Vi har hatt 1000 besøkende, gratulerer til hele Redaksjonen. Hurra!!!
Jeg har fått Deres opphissende brev vedrørende regningen jeg skylder Dem. De påstår at De kan forårsake problemer for meg ettersom De synes regningen skulle vært betalt for lenge siden, og De kan ikke forstå hvorfor det ikke er blitt gjort. De taler om problem; la meg da komme med noen oppklarende opplysninger:
I 1930 kjøpte jeg et sagbruk på avbetaling, i 1931 en oksekjerre og en tømmervogn, to hester, et gevær og to drektige purker.
I 1931 brant sagbruket ned og etterlot seg ikke en forbanna ting, uten en haug med aske. En av hestene døde, den andre lånte jeg bort til en slektning som lot den sulte ihjel. Da ble jeg religiøs og begynte å gå I kirken.
I 1932 døde min far, min bror ble dømt for hestetyveri. En anleggsslusk satte barn på min datter, og jeg ble nødt til å betale en doktor dyrt for å hindre at bastarden ble min slektning.
I 1933 fikk en av mine sønner kusma som gikk i ballene på han, og jeg ble nødt til å kastrere han for at han ikke skulle krepere. Samme året var jeg ute og fisket, båten gikk rundt og jeg mistet den største fisken jeg noensinne har sett, og to av sønnene mine druknet. Ingen av dem var han som var kastrert.
I 1934 stakk fruen av med en sigøyner, så jeg giftet meg med tjenestejenta for å holde utgiftene nede. Hun var kald som en potet, og jeg hadde problemer med å få det til å gå for henne. Jeg konsulterte legen og han ga meg det rådet å skape spenning når hun begynte å bli opphisset. Jeg tok med jeg geværet i sengen, og når jeg synes tiden var inne stakk jeg geværet ut gjennom vinduet og trakk av. For å gjøre en lang historie kort; frua dreit i sengen, jeg ble avbrutt og jeg skjøt den beste kua jeg har hatt.
I 1936 brant resten av gården, og jeg begynte å drikke. Jeg sluttet ikke med det før det eneste jeg hadde igjen var en vanntett klokke og nyreproblemer. En tid gjorde jeg ikke annet enn å trekke klokka og pisse.
Året etter lot jeg fornuften fange og besluttet å gjøre et nytt forsøk. Jeg kjøpte en selvbinder, treskemaskin og en møkkaspreder. En storm raste forbi og blåste alt på havet. Fruen slo seg sammen med en knivsliper og min sønn tørket seg i baken med en gulrot som var innsatt med rottegift, og en drittsekk skjøt ballene av premieoksen min. Nå er jeg så fattig at hvis det kostet 10 øre å drite, hadde jeg vert nødt til å spy.
Å forsøke å få penger av meg vil derfor være like vanskelig som å forsøke å stappe smør i rasshølet på en villkatt med strikkepinne. Mitt svar til Dem om at De skal lage problemer for meg, er at De er hjertelig velkommen til å forsøke.
Med hilsen og ønske om mer kreditt
Følgende påståes å være et virkelig spørsmål gitt under en kjemitest i Universitetet i Washington. Svaret var så «dypt» at professoren delte den med kollegaer via Internet.
Spørsmål:
Er helvete eksotermisk (avgir varme) eller endotermisk (absorberer varme)?
De fleste studentene henviste til Boyles lov (gass kjøles ned når den ekspanderer og varmes opp når den komprimeres) – eller andre varianter.
Men en av studentene skrev følgende svar:
Først må man vite hvordan Helvetes masse endres over tid. Man må altså få rede på hvor mange og hvor fort sjeler kommer til Helvete og hvor mange og hvor fort de forsvinner derfra. Jeg mener vi trygt kan slå fast at dersom en sjel først har havnet i helvete, så kommer man ikke derfra. Derfor; ingen sjeler forlater Helvete.
Når det gjelder antall sjeler som ankommer Helvete må man se på verdens ulike religioner som eksisterer i dag. De fleste religioner erklærer at dersom du ikke er tilhenger av deres religion, vil du komme til Helvete. Siden det er flere enn en av disse religionene, og siden mennesker ikke er tilhenger av flere religioner samtidig, må man anta at samtlige mennesker og sjeler kommer til å ende opp i Helvete. Med dagens tall på fødsler og dødsfall kommer antall sjeler i Helvete til å øke drastisk.
Videre må vi beregne endringene i Helvetes volum. Boyles lov slår fast at for at temperaturen og trykket skal holdes på samme nivå, må Helvetes volum øke tilsvarende når nye sjeler ankommer.
Dette gir to muligheter:
Så hvilke av disse to mulighetene er korrekt?
Om vi aksepterer påstanden som ble gitt meg av unge Teresa under sitt første universitetsår, der hun uttrykte: «– Helvete kommer til å fryse til is før jeg går til sengs med deg», og tar vi med det faktum at jeg gikk til sengs med henne forrige natt, må nummer 2 være sann, og derfor er jeg sikker på at Helvete er eksotermisk og allerede er fryst igjen.
Konsekvensen av denne teorien er følgende: Ettersom Helvete har fryst igjen, aksepteres det ikke flere sjeler, og derfor finnes det ikke lenger… Tilbake har vi dermed bare himmelen som igjen beviser eksistensen av et guddommelig vesen. Hvilket forklarer hvorfor Teresa forrige natt utbrøt; «Å min Gud!»
Det som i utgangspunktet var et redaksjonsmøte ble kjapt utvidet til noe langt mer. Gjengen holdt liv, ubrukt filmtape kom til sin rett og festen kunne dermed gå inn i historien som en av de mest vellykkede i 313s historie!
Se fremføringa: Sunday_People.avi