Jeg har fått Deres opphissende brev vedrørende regningen jeg skylder Dem. De påstår at De kan forårsake problemer for meg ettersom De synes regningen skulle vært betalt for lenge siden, og De kan ikke forstå hvorfor det ikke er blitt gjort. De taler om problem; la meg da komme med noen oppklarende opplysninger:
I 1930 kjøpte jeg et sagbruk på avbetaling, i 1931 en oksekjerre og en tømmervogn, to hester, et gevær og to drektige purker.
I 1931 brant sagbruket ned og etterlot seg ikke en forbanna ting, uten en haug med aske. En av hestene døde, den andre lånte jeg bort til en slektning som lot den sulte ihjel. Da ble jeg religiøs og begynte å gå I kirken.
I 1932 døde min far, min bror ble dømt for hestetyveri. En anleggsslusk satte barn på min datter, og jeg ble nødt til å betale en doktor dyrt for å hindre at bastarden ble min slektning.
I 1933 fikk en av mine sønner kusma som gikk i ballene på han, og jeg ble nødt til å kastrere han for at han ikke skulle krepere. Samme året var jeg ute og fisket, båten gikk rundt og jeg mistet den største fisken jeg noensinne har sett, og to av sønnene mine druknet. Ingen av dem var han som var kastrert.
I 1934 stakk fruen av med en sigøyner, så jeg giftet meg med tjenestejenta for å holde utgiftene nede. Hun var kald som en potet, og jeg hadde problemer med å få det til å gå for henne. Jeg konsulterte legen og han ga meg det rådet å skape spenning når hun begynte å bli opphisset. Jeg tok med jeg geværet i sengen, og når jeg synes tiden var inne stakk jeg geværet ut gjennom vinduet og trakk av. For å gjøre en lang historie kort; frua dreit i sengen, jeg ble avbrutt og jeg skjøt den beste kua jeg har hatt.
I 1936 brant resten av gården, og jeg begynte å drikke. Jeg sluttet ikke med det før det eneste jeg hadde igjen var en vanntett klokke og nyreproblemer. En tid gjorde jeg ikke annet enn å trekke klokka og pisse.
Året etter lot jeg fornuften fange og besluttet å gjøre et nytt forsøk. Jeg kjøpte en selvbinder, treskemaskin og en møkkaspreder. En storm raste forbi og blåste alt på havet. Fruen slo seg sammen med en knivsliper og min sønn tørket seg i baken med en gulrot som var innsatt med rottegift, og en drittsekk skjøt ballene av premieoksen min. Nå er jeg så fattig at hvis det kostet 10 øre å drite, hadde jeg vert nødt til å spy.
Å forsøke å få penger av meg vil derfor være like vanskelig som å forsøke å stappe smør i rasshølet på en villkatt med strikkepinne. Mitt svar til Dem om at De skal lage problemer for meg, er at De er hjertelig velkommen til å forsøke.
Med hilsen og ønske om mer kreditt
