Folk som arbeider spør ofte pensjonister, hva de får tiden til å gå med? OK, herom da’n reiste jeg og min fru inn til byen og handlet i en butikk. Vi var der bare i fem minutter, og når vi kom ut holdt en politimann på å skrive en parkeringsbot.

Vi gikk fram til han og sa: †Hei, hva om du hadde vist litt hensyn – gi oss pensjonister en sjanse†.

Han ignorerer oss og fortsetter med å skrive boten. Jeg kalte han Nazistsvin. Han stirret på meg og begynte å skrive en ny bot for slitne dekk. Min kone kalte han for et kukhue. Han skrev ferdig bot nummer to og satte den under vindusviskeren sammen med den første. Så begynte han å skrive en tredje bot. Det fortsatte i cirka 20 minutter, jo mer vi fornærmet han, jo flere bøter skrev han. Personlig brydde vi oss ikke noe om det. Det var ikke vår bil. Vi kom nemlig til byen med buss. Vi forsøker bare ha det litt morsomt hver dag, vi er jo pensjonister.
Det er viktig med litt humor i vår alder!

Og så var det elektrikeren som ble VOLTatt. Han ble AMPER og gikk til politiet men de sa bare: WATT!? Men OHM vi tar han så får han SIKRING!

Tolv. En for å konferere med SVs landstyre, en for å gi beskjed til LO om at man fremdeles vil ha samarbeid, ti for å overtale Martin Kolberg, i tillegg femten medierådgivere for å fortelle opinionen om at regjeringen fortsatt står samlet på tross av at man har skiftet en lyspære.

Nr 1 gifter seg med ei jente fra Frogner.
Han krever at hun skal stelle huset. Første og andre dagen ser han ingen forskjell i huset, men den tredje dagen er huset helt strøkent.

Nr 2 gifter seg med ei jente fra Trondheim.
Han krever at hun skal stelle huset og at middagen står på bordet når han kommer fra jobb. Det går noen dager, men så ser han at hun har gjort det han krever.

Nr 3 gifter seg med ei jente fra Alta.
Han krever at hun skal stelle huset, lage utsøkt middagen ihvertfall i helgene, vaske klærne og stryke skjortene. Han ser ikke noe de tre første dagene, men fjerde dagen kan han se litt på venstre øye og kan bevege høyrearmen såpass at han får smurt seg ei brødskive.

Det var en gang at Espen Askeladd kjøpte en hest fra en bonde for tjue tusen kroner. Bonden lovte å levere hesten dagen etter.
Dagen etter kom bonden på døra og sa at dessverre, hesten hadde dødd om natten.
«Det er greit,» sa Espen. «Bare gi meg pengene tilbake.»
«Kan ikke det,» sa bonden. «Jeg har allerede brukt pengene.»
«Ja, så gi meg skrotten,» sa Espen.
«Hva skal du med den?» spurte bonden.
«Jeg skal bruke den som premie i en loddtrekning.»
«Men det er vel ingen som vil kjøpe lodd på en død hest,» sa bonden.
«Klart det er,» sa Espen. «Jeg skal bare unngå å nevne at hesten er død.»
Noen uker senere møtte bonden og Espen på gata. Bonden spurte hvordan det hadde gått med den døde hesten.
«Ganske bra,» sa Espen. «Jeg solgte 500 lodd Á  tusen kroner og tjente kr. 479 000.»
«Jøss,» sa bonden. «Men var det ingen som klagde?»
«Jo, han som vant. Derfor fikk han tilbake sin tusenlapp.»
Espen har i dag en ledende stilling på børsen.

Moralen: I finansverdenen er det faktisk mulig å piske liv i en død hest.

Bjørn fra Hosle i Bærum var på vei for å legge seg da hans kone sa han hadde glemt å slå av lyset i garasjen.
Garasjen lå i tilknytning til huset og Bjørn åpnet bakdøren for å gå og slukke, men oppdaget plutselig at det var folk der inne som holdt på å forsyne seg av noen av hans ting.
Han ringte politiet, som spurte om noen hadde kommet seg inn i huset.
Han sa nei. Politiet svarte at det alle politibilene var opptatt og rådet ham derfor til å låse alle dører, så skulle de sende en bil når det ble noen ledig.
OK , sa Bjørn, la på røret og telte til tretti. Da ringte han politiet igjen. «hei, jeg ringte nettopp om at det var noen som stjeler fra min garasje. Nå behøver dere ikke komme, for jeg har skutt dem»
Så la han på.
I løpet av få minutter var 6 politibiler, et helikopter, en brannbil og to ambulanser på plass. De tok tyvene på fersk gjerning.
En av politimennene gikk bort til Bjørn og sa, «jeg synes du sa at du hadde skutt dem…?»
Bjørn svarte: «- og jeg synes du sa at dere ikke hadde noen ledige biler…»